Gi grønnsakene en tyvstart

 

Ettersom våren kan være både våt og kald – i allefall på nordsiden av neset-  er det å forkultivere grønnsaker inne eller i drivhus praktisk. Potter av avispapir er supre i denne sammenheng, for da kan stiklingene plantes rett i jorda!

13167457_1173957412616319_1149764340_n
Papirpottene er klare (Foto: Rakel Blaalid)
Det finnes mange ulike patenter for å lage disse avispottene, men fellesnevneren er en sylinder som man surrer avispapiret rundt, og så bretter man avispapiret i bunnen sammen. Man trenger ikke kjøpe en egen pottemaker, men det kan være litt vanskelig å få festet bunnen ordentlig sammen uten.
Lurer du på hvordan brettingen foregår i praksis, så kan du ta en titt på denne lille filmen: Pappirpottemakerfilm
Potensialet for økonomiske besparelser og grønn feelgood er stor! Ikke bare får man utnyttet et avfallsprodukt, den gamle avisa, men man slipper å forbruke mer plast. Dessuten kan det være en utfordring å få ut stiklingen fra de små plastpottene uten å ødelegge de skjøre rotsystemene. Enkelte kulturer, som gulrot og mais liker heller ikke denne type forstyrrelse så godt.
Det eneste man må passe på når man bruker papirpotter er å vanne nok, for papir holder ikke like godt på fuktighet som plast.
Så….Tiden er inne
gyo-potm-800x800
Pottene finnes i mange ulike størrelser

Du får kjøpt papirpottemakere flere steder:

Viencompagniet: Eco Pot maker

Garden Living:  Jordstamper til papirpotte

Garden Living: Pottelager (liten) og Pottelager (stor)

Ukens blomst. Løytnantshjerte

Løytnantshjerte er en nydelig gammel staude som trives i fuktig skygge. Perfekt plante for Eidsvågneset og omegn.

Lamprocapnos spectabilis (Foto Andrew Kearton)

Disse vakre staudene blomstrer sent om våren i perioden mellom løkblomster og sommerblomster. De er lette å få til og tåler alle slags jord. Plantene har fine, slanke grener med hjerter som henger på rekke og rad, myke, hule stilker og myke blader som ligner bregner, løvstikke eller tynnflikete cosmosblad. Prøv å plante i store klynger i fronten eller midt i bedet. Hjertene er perfekt for en skyggehage, slik mange har på Eidsvågneset.

Har du et bed som får lite sol, et vanskelig hjørne mellom hus, stein og trær, så kan du lykkes med en av hjertene. Alt den ber om er å ikke tørke ut. (Burde være fullt mulig å få til på Vestlandet.)

Hjertene er svært hardføre, så disse kan du plante høyt til fjells. Løytnantshjerte har H8, og kan derfor tåle det kaldeste klimaet Norge har å by på.

MERK: Dicentra fikk nytt navn i 2011! Velkommen Formosa!

Lamprocapnos spectabilis

Lamprocapnos spectabilis (Foto: de Vroomen)

Løytnantshjerter og andre hjerter har tidligere sortert under navnet Dicentra men hører nå til Lamprocapnos- familien. Du kan søke på begge navn i ulike nettbutikker foreløpig. Hjertene formeres enklest ved å kjøpe stauder. Løytnantshjertene og de andre hjertene deles etter et par år, så de holder seg friske og tett. (Mange stauder vokser i sirkel utover, og etterhvert som sirkelen blir større, vil området i midten bli tomt for blomster. Dette er grunnen til at det er lurt å dele stauder. I tillegg til friskere og tettere stauder, får du planter du kan sette et annet sted i hagen eller gi bort til venner og kjente.)

‘Alba’ (foto de Vroomen)
  • Høyde: 50-120 cm avhengig av sort, alder og trivsel
  • Blomsterfarge: rosa, røde, hvite, gule, mørkerøde
  • Kjøpes som småplante eller barrot. Deles etter noen år.
  • Blomstringstid: Sen vår, tidlig sommer
  • Vokseplass: Gjerne i skygge, men tåler sol.  Liker å ha det litt fuktig. Lite krevende.
  • Bruksområde: Bed

‘Valentine’ (foto: De Vroomen)

Det enkleste er å kjøpe ferdige stauder, enten med jord eller barrotstauder fra en god leverandør. Plant ut og kos deg med en nydelig staude. Del etter et par år, men skarp spade. Grav opp hele planten og del i tre eller fire. Fyll hullet med kompost og sett en del tilbake.

Lamprocapnos spectabilis (Foto: de Vroomen)

Løytnantshjerter og andre hjerter har tidligere sortert under navnet Dicentra men hører nå til Lamprocapnos- familien. Du kan søke på begge navn i ulike nettbutikker foreløpig. Hjertene formeres enklest ved å kjøpe stauder. Løytnantshjertene og de andre hjertene deles etter et par år, så de holder seg friske og tett. (Mange stauder vokser i sirkel utover, og etterhvert som sirkelen blir større, vil området i midten bli tomt for blomster. Dette er grunnen til at det er lurt å dele stauder. I tillegg til friskere og tettere stauder, får du planter du kan sette et annet sted i hagen eller gi bort til venner og kjente.)

‘Alba’ (foto de Vroomen)
  • Høyde: 50-120 cm avhengig av sort, alder og trivsel
  • Blomsterfarge: rosa, røde, hvite, gule, mørkerøde
  • Kjøpes som småplante eller barrot. Deles etter noen år.
  • Blomstringstid: Sen vår, tidlig sommer
  • Vokseplass: Gjerne i skygge, men tåler sol.  Liker å ha det litt fuktig. Lite krevende.
  • Bruksområde: Bed

 

‘Valentine’ (foto: De Vroomen)

Det enkleste er å kjøpe ferdige stauder, enten med jord eller barrotstauder fra en god leverandør. Plant ut og kos deg med en nydelig staude. Del etter et par år, men skarp spade. Grav opp hele planten og del i tre eller fire. Fyll hullet med kompost og sett en del tilbake.

 Lamprocampos formosa og Lamprocampos eximia

Formosa eller småhjertene og eximia eller fenrikshjerte kan skilles fra de storbladete spectabilis ved at de har mer finflikete blader. Disse variantene er lavere enn spectabilisvariantene og mange av dem står litt lenger i bedet.

‘King of hearts’ (foto: de Vroomen)

Her finner du stauder

Planteriket (Ivory hearts, Adrian Bloom, vanlig løytnantshjerte og hvit løytnantshjerte ‘Alba’)

Garden living (Goldheart og ‘Alba’)

Zimtrade ( Formosatypene Aurora og Leuxuriant, vanlig løytnantshjerte og hvit løytnantshjerte )

Langangen planteskole ‘Alba’ og ‘Valentine’

 

 

Ukens blomst. Akssøyleblomst

Søyleblomst, eller Liatris spicata, er en lettstelt og morsom staude.

10593273_1461960427408270_733469566_n
Akssøyleblomst er sommerfuglfavoritt

Akssøyleblomsten er spesiell, litt lurvete i blomstene, men rett og rank i fasongen. Den er flott i bed og buketter. Kombinasjonen søyleblomst og prydtobakk. Søyleblomsten er også høyt elsket av humler, bier og sommerfugler.

søyleblomst
Akssøyleblomst passer fint sammen med limefargete bomster

Akssøyleblomst kan formeres fra frø eller man kan kjøpe stauder. Akssøyleblomsten bør deles etter et par år, så den holder seg frisk og tett. (Mange stauder vokser i sirkel utover, og etterhvert som sirkelen blir større, vil området i midten bli tomt for blomster. Dette er grunnen til at det er lurt å dele stauder. I tillegg til friskere og tettere stauder, får du planter du kan sette et annet sted i hagen eller gi bort til venner og kjente.)

  • Høyde: 50-120 cm avhengig av sort
  • Blomsterfarge: Lilla, rosa, hvite
  • Såtid: februar – mars eller oktober – november (høstsådd).
  • Blomstringstid: fra juli og utover høsten
  • Vokseplass: Sol, men tåler noe skygge. Vil ikke være våt på bena, liker å ha det litt tørt. Lite krevende.
  • Bruksområde: Bed og krukker

Det er lettest å lykkes hvis du sår akssøyleblomst om høsten, siden frøene krever stratifisering. (Det vil si en kuldeperiode før spiring). Her finner du en guide til høstsådd.

Hvis du sår akssøyleblomst om våren må du “skade frøet” ved å skjære et lite hakk med en kniv før du sår. Så som vanlig. Frøene må ha 6 – 10 uker i kjøleskapet. Spiring skjer vanligvis etter 3 – 4 uker.

Det enkleste er å kjøpe ferdige stauder, enten med jord eller barrotstauder fra en god leverandør. Plant ut og kos deg med en artig staude. Del etter et par år, men skarp spade. Grav opp hele planten og del i tre eller fire. Fyll hullet med kompost og sett en del tilbake.

Her finner du frø:

Impecta (rosa)

Chiltern Seeds (rosa og blek lilla)

Her finner du stauder

Planteriket (hvit og lilla)

Zimtrade (hvit og lilla)

 

 

Eidsvåg hagelags planteskole. Tomater

Fra midten av februar er det på tide å så tomater. Tomater trenger 60 til 100 dager på å bli modne. Spesielt om du ikke har drivhus, bør plantene være så store og robuste som mulig når du setter dem ut. I Norge er det ikke mulig å så ute og få modne tomater, derfor må du forkultivere. I hagelagets planteskole har vi hatt innlegg om forkultivering, så det gjentar vi ikke her.

11032924_619978738132448_682336014_n
Etter spiring skal tomatene ha plantelys og mye vann. For å bli tette og fine, må det ikke være for varmt etter spiring.
1515685_857463381010686_868601001_n
Tomater må ikke ut før det er helt frostfritt. De tåler absolutt ikke kuldegrader.

 

 

Varianter

Busktomater

Busktomater blir 20 – 80 cm høye. Hver gren stopper av seg selv når den har har utviklet tre klaser. Man skal ikke knipe eller tyve busktomatene, siden hvert sideskudd blir en ny gren med tre klaser på.

Det kan være lurt å merke hver plante om de skal tyves eller ikke, sånn at man ikke tar feil til sommeren.

Det finnes varianter av busktomater som vokser til de får fem klaser og som bør knipes litt. Disse kalles semideterminate, i motsetning til de små determinate busktomatene. Det står gjerne på posen eller når du googler sorten om det er determinat eller semiderminat type. 

Vanlige tomater

11351806_1625807324338499_160288821_n
Sungold -stor avling av svært søte cherrytomater

Vanlige tomater kan bli så lange som helst. De må bindes opp og produserer et uendelig antall klaser, kun avhengig av vekstvilkår og lengden på vekstsesongen. Det kan allikevel være lurt å stanse veksten, “toppe den”, når høsten nærmer seg, slik at planten kan bruke krefter på å modne tomatene, ikke bare produsere blomster og kart.

Vanlige tomater  skal tyves, ellers utvikler de sideskudd som tar energi fra hovedplanten og gjør avlingen mye mindre.

Det finnes varianter av vanlige tomater som må få lov til å ha to stammer eller noen sideskudd. dette er typisk “heirloom-tomater”, gamle rene sorter. Disse kalles semiinderminate sorter, mens vanlige tomater kalles inderminate sorter. Det står på pakken hva du skal gjøre. 

Størrelse, farge og fasong

Det finnes tomater i alle størrelser, farger og fasonger. De smaker ulikt og har ulike bruksområder. De ulike størrelsene og formene kan vokse som busktomater og vanlige tomater.Tomater finnes i hvit, gul, oransje, rød, grønn, lilla, rosa, svart, blå og stripete.

De aller minste kalles ofte rips-tomater, perletomater eller currants. De er ørsmå mini-cherrytomater. De aller største bifftomatene kan veie nærmere en halvkilo.

I tillegg finner du cherrytomater, plommetomater eller pastatomater, bifftomater, pæretomater, banantomater og hjertetomater.

Tomater i butikken smaker temmelig likt, de er gjerne plukket i umoden tilstand og er avlet frem for å kunne tåle frakt og liggetid i butikkhyllene. I din egen hage trenger du kun å ta hensyn til hva du selv liker.

Mange foretrekker å ha litt av hvert, noen store, noe små, noen rare, noen vanlige. Alle skal dyrkes ganske likt og krever omtrent det samme stellet.

Hva trenger tomatplanter?

Næring: Tomater trenger en god del næring for å produsere en bra avling gode tomater med sødme og tynt skall. Du kan gjødsle med flytende næring, feks. Biobact eller hønsegjødsel oppløst i vann en gang i uken.

Varme: Tomater må ha mer enn 8-10 grader, ellers slutter de å vokse.

Vann: Tomater trenger jevnt med vann, ellers blir de stresset og syke. Stressede tomater får et høyere sukkerinnhold i bladene og tiltrekker seg insekter. Ujevn vanning kan i tillegg føre til griffelråte, at tomaten begynner å råtne når den nesten er moden. Daglige vanninger eller automatisk vanningsystem løser dette problemet.

Luft: Tomater liker og i tillegg har de behov for luft rundt seg. Mange sykdommer og udyr kan unngås hvis du passer på å kutte vekk blader og skudd, så det er godt med luft rundt stammen. Pass også på at du dekker til jorden med strie, perlite eller gressklipp, så ikke jord spruter opp på planten. Drivhuset bør ha automatisk åpner, så det ikke blir for varmt.

12070970_1078398098846820_131864057_n
Snart har du tomater i store mengder

 

Her kan du lese mer om tomater:

Tomatprat En blogg dedikert til tomater. Les om interessante sorter og stell.

Info om rips-tomater. Engelsk side.

Moseplassens tomattips

Tomatoaddict Amerikansk blogg om spennende tomatsorter.

Tomatfrø utenom det vanlige

Solhatt.no

Garden Living.no

Tomatprats nettbutikk

RareSeeds.com

Territorialseed.com

Nickys-nursery.co.uk

Busktomater, Runåberg.se

Vanlige tomater, Runåberg.se

Kirsebærtomater, Runåberg.se

Pastatomater, Runåberg.se

Impecta.se

Zimtrade.no

TomatoFest.com 650 sorter heirloom

Gode bøker om tomatdyrking

The Veggie Gardener’s Answer Book av Barbara W. Ellis

Tomato Growing Secrets av Douglas Green

Slik dyrker vi tomater av Arnulf R. Rersson

…og den veldig morsomme The $64 Tomato av William Alexander

 

Året-rundt-hager. Idé og planlegging

Drømmer du om en hage hvor det skjer spennende ting hele året? På engelsk kalles det “Succession Planting”, på norsk har ikke denne typen planting noe tilsvarende uttrykk. Det er ikke mange steder i Norge hvor man kan glede seg over hagen hele året heller, men på Eidsvågneset kan vi det. Klimaet vårt tillater mye av den samme plantingen som i de engelske året-rundt-hagene.

img_3965
Fra venstre: lilla Salvia nemorosa (salvie), oransje Rudbeckia rustic dwarf (solhatt), blå Centaurea cyanus, (kornblomster), limegul Alchemilla mollis (praktmarikåpe), hvit Ammi majus (narregulrot), røde roser, “gress” av avblomstret Hemerocallis (daglilje) og  høye gule Verbascum nigrum (kongslys). 

Naturen som ideal

Selv om året-rundt-hagene har naturen som ideal, krever de litt planlegging. Blomstene står aldri på geledd, men i store grupper. Når en blomstersort er avblomstret, blir den etterfulgt av en ny. Blomstløk, sommerblomster og stauder, busker og gress står i samme bed.

Kontraster

Ulike farger og former, repetisjon og balanse, høyt og lavt, stramt og rufsete om hverandre. På bildet over kan du se salviens lilla spisser i kontrast med de skummende limefargede blomstene på praktmarikåpe, og over svever de flate blomsterhodene på solhatten. Kontraster i farger og form gjør bedet interessant, man kan knapt se seg lei på et slikt bed.

 

notatgreatdixter
Hvordan lykkes med en “Året-rundt-hage”.

Året-rundt-hage er en litt unorsk måte å komponere og drive hage på, den krever mindre luking, men mer kunnskap og planlegging. Mye av arbeidet kan gjøres foran peisen med tegneblokk og frøkatalog.

Lange sesonger

For å ikke slite deg ut med detaljplanlegging kan sesongene forlenges. Stauder og en del løk kommer igjen og utgjør hovedstrukturen i bedet, sammen med busker. Når noe blomstrer av og arvtakeren lar vente på seg, kan hull i bedet kan fylles med krukker med løk eller sommerblomster.

bilde2-16
Krukker i og foran bedet 

 

bilde2-11
Klatreplanter gir et variert uttrykk. Mina lobata eller Ipomoea lobata (spansk flagg) mellom Smyrnium perfolatum og japanske anemoner. 

Lag en plan

Mål opp bedet ditt. Tegn bedet på et ark. Det er lettere å endre en hageplan med viskelær enn med spade. Er det noen farger du liker ekstra godt? Noen blomster du er veldig glad i? Ta hensyn til det og bygg resten av bedet rundt favorittene dine. Bruk oppslagsverk, naboens hage eller blogger for å finne noen fine blomster for hver sesong.

  • Start med de eviggrønne elementer og busker. De er reisverket i bedet og holder alt sammen, uansett sesong. Einer, buksbom, sibirkornell, rhododendron, sommerfuglbusker og roser.
  • Astilbe, geranium og hosta har bladverk som fyller godt opp i bedet, også når de ikke blomstrer
  • Astilbe, stikle og kuletistel har fine former etter de er avblomstret.
  • Legg løk og så sommerblomster i krukker og sett innimellom staudene.

Plasser sommerstauder og lave roser foran i bedet, slik at visnende vårblomster blir skjult.

Når du flytter og deler stauder er det en tommelfingerregel å flytte høstblomstrende om våren og vårblomstrende om høsten. Ikke vær redd for å ommøblere dersom en plante ikke ble fin der du satte den.

563e1c7c-f47b-4d08-be3a-57623f2575a9
Skisse til bed fra mars til august

Alle foto: Heidi Sund

Våren begynner nå

Ute er det vekselvis kaldt og vått, inne er det jul og det er lite som minner om vår og sommer akkurat nå. Allikevel er det nå våren begynner. Noen planter og blomster trenger så lang tid på å blomstre eller sette frukter, at de bør sås rundt nyttår.

10735058_1624379167789567_942106666_n
Blodbeger

I romjulen har du kanskje tid til å fordype deg i frøkataloger og nettbutikker for å finne akkurat de sortene og variantene du er ute etter. Du rekker akkurat å ønske deg utstyr du trenger for forkultivering eller bestille til deg selv.

Sorter som bør sås snart

  • Stemor
  • Kjempeverbena
  • Klokkeranke
  • Blodbeger
  • Engletrompet
  • Chili

Det er ikke vanskelig å forkultivere. Jorden må være fuktig og holdes fuktig. Frøet må bli fuktig og ha det ganske varmt, slik at frøskallet sprekker og kimen kommer frem og slår rot. Etter at den bittelille planten har fått et par blader, skal den plasseres lyst og svalt. Den skal vokse langsomt og bli tett og mørkegrønn. Du trenger strengt tatt bare litt jord, potter og frø, men du kan sikre suksessen med noen enkle hjelpemidler.

11380168_994821780530115_1181289129_n
Teskjeer er fine merkepinner. Tåkesprayer sørger for fukt uten å drukne frøene.

Stæsj

  • Varmematte. Det finnes her og der, feks hos Garden Living. Undervarme gir raskt riktig spiringstemperatur. Hvis frøet blir liggende kaldt og vått, kan det råtne.
  • Plastpotter eller såbrett. Du kan lage selv av avispapir eller gamle dorullhylser. Plastpotter holder best på fuktigheten og kan brukes om igjen hvis du kjøper god kvalitet.
  • Så- og kaktusjord. Plantasjens er uten torvklumper. Kjøp en stor sekk mens du er i gang.
  • Vermiculite og perlite. Dette føres på hagesentre og på nett.
  • Undervanningsmatte. Kjøp på hagesenter eller bruk et gammelt, litt tykt fleecepledd. Store planter kan tåle å tørke opp litt, for små planter er det dødsdom.
  • Plantelys. Finnes i alle prisklasser og størrelser. Det du er ute etter er noe som henger tett over plantene som har spiret og gir dem masse lys. Jo mer lys, jo tettere og grønnere blir de. Må plantene strekke seg etter lyset blir de bleke og “langbente”. Her er en god blogg som forklarer plantelys. 

Slik gjør du

Fyll pottene med så- og kaktusjord, bland i litt perlite (holder på fuktighet og gir luft i blandingen) så frøene i jordoverflaten og dekk med vermiculite og deretter med litt plast (gladpack) hvis det anbefales på frøposen. Så ett eller to frø i hver potte. Sett pottene eller frøbrettet på varmematten. Da får du rask og god spiring. Husk å merke pottene med sort og dato, så du holder oversikt. Det kan være lurt å skrive dato på posen også eller lage seg en liste.

10899108_324692361062873_101150258_n
Varmematte

Handle frø

Nå er tiden for å riktig kose seg over kataloger og nettsider. Det eneste du må huske når du bestiller fra utlandet er tollgrensen (og at den inkluderer frakt). Her er link til noen gode frøbutikker:

Som en tommelfingerregel kan du finne frø som passer for Eidsvåg hvis du handler fra Skandinavia, England, Irland, Tyskland, Nederland og de delene av USA som har tilnærmet samme klima som oss. (Hardiness Zone 5 -6). Vår herdighetsskala er annerledes enn den fra USA og her bør vi gå etter frø som er merket H2 og oppover. (Du kan få til H1 i lune hjørner, men ikke stol på at stauder av type H1 overlever vinteren.)

Lykke til og god jul!