Ukens grønnsak. Poteter

Noen grønnsaker dyrkes fordi det er eneste måte å fatt i dem på, andre fordi det er billigere å dyrke selv, mens en del dyrkes bare fordi hjemmedyrket smaker så utrolig godt. Poteter rett fra egen kjøkkenhage smaker himmelsk!

926273_751601681570221_1226084553_n
Mandelpoteter dyrket i pallekarm på Eidsvågneset (Foto: Heidi Sund)

Groing

Potetplanten har utgangspunkt i en potet som har fått groer. Potetplanten får blader, blomster og etterhvert små tomataktige frukter over jorden og rotknoller under jorden. Potet (Solanum tuberosum) er i slekt med tomat (Solanum lycopersum), de er begge i søtvierfamilien.)

Når man har skaffet settepoteter bør de få sette groer. Groene bør være små og lubne, gjerne litt myke, så de ikke knekker av når du setter potetene. Har du drivhus, er det praktisk å legge noen kasser eller kurver med poteter der. Har du ikke, kan du bruke et kjølig rom i huset og ha en leselampe eller lignende over potetene. La potetene ligge slik at alle får like mye lys.

En måned med 12 grader vil gi fine groer på 0,5 – 1 cm. Åtte grader i 2 måneder gir gjerne enda mer robuste groer som tåler mer håndtering.  Du vil også kunne få større knoller tidligere.

Sertifiserte settepoteter

Det er viktig å kjøpe sertifiserte settepoteter, hvis du ikke har settepoteter fra egen avling. Det er forbudt å bruke poteter fra butikken, siden man kan spre sykdom og dermed kunne ødelegge for potetbønder. Litt jord med smitte på en støvel eller et bildekk kan være nok til å frakte smitten langt avgårde og det kan få alvorlige konsekvenser. Det er forbudt å ta med seg poteter fra utlandet, og det er forbudt å selge eller gi bort settepoteter til andre. Det finnes en egen forskrift om settepoteter og det er strenge straffer.

Kjøp sertifiserte settepoteter på hagesentre

Hvis du ikke har eller ønsker å bruke egne settepoteter, kan du få kjøpt sertifiserte settepoteter på hagesentrene. Sertifiserte settepoteter er avlet frem fra sykdomsfrie potetplanter under offentlig kontroll. De er fri for de mest brysomme sykdommene og skadedyrene, noe som gjør behovet for sprøytemidler mindre.

Spiring og setting

Det er lite arbeid å sette poteter og hvis du dyrker potetene i pallekarmer som er to “etasjer”  dype eller mer (30 cm eller dypere) trenger du ikke å hyppe. Her ser du gartneren Monty Don vise poteteksperimentet sitt med vanlig dyrking og pallekarmer.

Gjør klar jorda ved å blande inn kompost eller naturgjødsel. Unngå kalk. Jorden skal være lett og porøs, slik at potetene lett kan sette mange knoller. I en vanlig pallekarm kan du ha 12-16 poteter. Legg dem 7-10 cm dypt. I en murerbøtte kan du ha to poteter. Du kan også dyrke poteter i dyrkingssekker (søk på Grow bags på ebay, så finner du billige sekker.)

Det bør være minst 8-10 C før du setter poteter.

Du kan også kutte vekk store biter av en bøtte eller stor blomsterpotte, og ha den inni en annen blomsterpotte, fylle med jord og putte nedi en potet. Du kan lese mer om å dyrke i sekker og potter her. Noen bygger potet-tårn og mener man kan få 50 kilo poteter på under en m2.

04b6da6038ee7664535d738a548f9111
Potethøsting. (Foto: gardeningknowhow.com)

 

Hypping

Når potetriset er 15-20 cm høyt, “hypper” man jord over potetene. Det betyr at man fller på med jord  i hauger over potetene og lager rader. Da bør det fylles på slik at det er 12-15 cm overdekning over settepoteten. Radene bør også ha en viss bredde (10-15 cm) på toppen, og ikke være for spiss.Hvis det er mye ugress, kan det være lurt å luke, så potetene får plass.

Høsting og bruk

 

Når potetplanten blomstrer begynner det å dannes knoller under planten. Du kan begynne å høste så smått til egen middag. Bruk greip, ikke spade. Da unngår du å skade potetene. Når potetrisene (hele potetplanten) begynner å visne og du skal ta opp alle potetene, bør du gjøre dette i finvær for å unngå tørråte.

3252b9ac2ea054670de47314e21bd297

Potetblomst. Foto: captureingthecustomer.com

Sykdommer

Tørråte er den vanligste potetsykdommen. Symptom på tørråte er små, brunsvarte flekker på stengler og blad. Dersom det er fuktig i været, kan du se noe gråhvitt rundt flekken på undersiden av bladene. Flekkene vil bli større og større og faren for irsk hungersnød er nær.

 Slik kan du unngå tørråte:
  • Velg gode sorter og sertifiserte settepoteter.
  • Bruk lysgroing, så potetene er klar til å vokse med en gang.
  • Fjern stengel og blader ved smitte. Vent 14 dager før du tar opp potetene, ellers kan smitten på bladene smitte over på potetene.
  • Potetene høstes i varmt og tørt vær og tørkes godt etter høsting.
  • Potene lagres tørt, luftig og kjølig i 4 – 5 grader.
Svartskurv er et grålig, filtaktig belegg på stengelen ved jordflaten som kan oppstå i fuktig vær. Knollene fra slike planter ofte små, kantete og misdannede. Sprekker i potetene med skurvaktig belegg er også vanlig.

Slik kan du unngå svartskurv:

  • Velg gode sorter og sertifiserte settepoteter.
  • Bruk lysgroing, så potetene er klar til å vokse med en gang.
  • Sett potetene i passe varm jord, så de vokser fort nok.

Flatskurv er sår på knollene som er blitt korkaktige eller ligner på store vorter. Poteter ned sterke angrep egner seg dårlig til lagring. Bakteriene lever i jorden, og kan overføres med settepotetene. Flatskurv henger ofte sammen med tørke, og er derfor noe man sjelden trenger å bekymre seg for i Bergen.

Slik kan du unngå flatskurv :
  • Velg gode sorter og sertifiserte settepoteter.
  • Pass på at potetene får nok vann.

Oversikt over sorter

Her finner du en liste med oversikt over potetsorter og om de er tidlig eller sen type.