Dronning Dahlia

Liker du georginer? Knollene må legges i potter rundt påske og plantene må plantes ut når det er frostsikkert. Og så er det bare å gjødsle og vente på at blomsterprakten åpenbarer seg. Fra sensommeren og like til frosten breier georginene seg i blomsterbedet og krever oppmerksomhet. En herlig diva å ha i hagen! Her er hagelagets georginetips og flere bilder av flotte georginer.

georgine kaktus
Dahlia ‘Jura*, en semikaktusgeorgine.
georgine
Dahlia ‘Arabian Night’, en av de tidligste som kommer i blomst

Georgine gul

georgine bishop
En av de enkle Bishop-georginene,  dette er ‘Bishop of Canterbury’

[Svartelistekamp] Kjempebjørnekjeks

Plutselig er nabolaget invadert av kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), og det gjelder det å ta tak umiddelbart. Hver blomst kan inneholde frø til tusen nye planter, planter som i verste fall kan gi brannskader og øyeskader.

Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Pass på!

Saften fra planten er giftig og kan gi en såkalt fytofototoksisk reaksjon. Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, utslett og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) fordi giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil et år etter eksponeringen.

Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende.

Invaderede pryd

Som de fleste svartelistede arter i Norge ble kjempebjørnekjeksen innført som prydplante. Den kom til Norge på 1800-tallet for å imponere i blomsterbedene. Den er toårig, det første året er den ikke så høy, men andre året blir den kraftigere og setter mange frø. Frøene kan overleve mange år i jorda. Kjempebjørnekjeksen kan forveksles med Tromsøpalme og sibirbjørnekjeks. Tromsøpalmen er svartelistet og det er ingen fare om du fjerner sibirbjørnekjeksen.  Det spekuleres også om kjempebjørnekjeksen hybridiserer med andre store skjermplanter og overfører sprednings- og skadeegenskapene sine.

Tiltak

Det enkleste for vanlige hageeiere er å klippe ned, grave opp og kaste i restavfallet. Du trenger hansker, beskyttelsesbriller, hagesaks, eventuelt spade og søplesekker.

ebola
Du trenger kanskje ikke fullt så mye beskyttelse, men dekk til armer og bein, husk hansker og briller. (Foto: REUTERS)

Ripssaft for de glemske, distré surrehodene

Denne oppskriften må være blant dem som oppsto tilfeldig fordi noen var glemsk og i ren vanvare kom til å glemme en bøtte rips. Litt som rakfisk.

Bøtte med rips
Bøtte med rips (Foto: Heidi Sund)

De fleste varianter av saft er kok bær, sil vekk bær, ha i sukker før eller etter koking og ha på flaske. Denne oppskriften – som finnes i Henriette Schønberg Erkens klassiske kokebok-  skiller seg ut.  Her skal man nemlig plukke bærene, glemme dem i en bøtte et kjølig sted en ukes tid, for deretter å safte bærene, sile og koke opp med sukker.

rips 3
Saftkoker (Foto: Heidi Sund)

Glem noen liter bær i en ren bøtte. Stilker går greit. Mos bærene litt før du glemmer dem, slik at de safter seg. Kok bærene i en saftkoker eller en stor kjele. Beregn 1/4 liter vann til hver liter bær. Sil fra bærene. Kok saften opp igjen med 1,5 – 2 dl sukker pr. liter saft. (Orginalen sier 5 dl sukker pr. liter saft. Det er fryktelig søtt, men smak på saften og tilsett så mye sukker du selv ønsker). Har du litt solbær, blåbær eller rips oppi blir saften bare enda bedre. Ha på rene kokte flasker og oppbevar kjølig.

  • 1 liter bær (moses og glemmes)
  • 2,5 dl vann
  • 1,5 dl sukker
  • 1 ts Atamon kan tilsettes for økt holdbarhet

 

Ripssaft
Ferdig ripssaft (Foto: Heidi Sund)

 

 

Blomsterløk

Supertilbud til alle medlemmer av Eidsvåg hagelag!
Vi har forbedret løkkatalogen med bilder av alle sortene til svært gunstige priser. Benytt anledningen til å virkelig fylle krukker og bed. 100 løk er nok til 1 m2 eller 3 store krukker.

Tips til gode samplantinger ligger allerede i løkskolen på bloggen vår. Det vil dessuten komme flere løktips både på bloggen og facebooksiden.

Capture

Påskeliljer botaniske ‘Pueblo’ og Lungeurt (Pulmonaria officinalis) (Foto: Heidi Sund)

Kuleprimula og Orange Emperor
Kuleprimula sammen med tulipanen Orange Emperor .  (foto: Heidi Sund)
fritillaria thalia 2
En eng av ruteliljer (Fritillaria meleagris) og hvite botaniske påskeliljer ‘Thalia’ (Foto: Heidi Sund)

Her finner du bestillingsskjemaet. 

Her finner du Liten løkskole. Planting i bed

Her finner du Liten løkskole. Planting i potter og krukker

Her finner du Liten løkskole. Samplanting med stauder i løkbedet

 

Ryggrad i staudebedet

Skal du planlegge et fint staudebed som står lenge? Da trenger du planter som kan utgjøre ryggraden i staudebedet. De har lang sesong og passer sammen med mange andre blomster. De er komplett idiotsikre og du greier ikke å ødelegge eller rote til med disse. Her er noen bombesikre anbefalinger fra erfarne medlemmer i Eidsvåg hagelag:

  1. Storkenebb (Geranium)

Geranium
Storkenebb – Geranium “Rozanne”, kåret til “Perennial Plant of the year” 2008. (foto: Heidi Sund)

 

Storkenebb finnes i et utall varianter. Helt lave, krypende og bunndekkende varianter, lave, mellomhøye, og høye varianter. Fargespekteret går fra hvit til sjokoladebrun, lys rosa, knallrosa, blå og lilla. Storkenebb kan deles og flyttes uten problemer. Storkenebb sprer seg ikke ukontrollert og vil ikke ta over staudebedet. Geranium tåler alt fra sol til skygge og blomstrer fra juni til september.

2. Stjerneskjerm (Astrantia)

astrantia
Stjerneskjerm – Astrantia major ‘Roma’ (Foto: Heidi Sund)

Stjerneskjerm finnes i ulike fargevarianter fra hvit via ulike klare og mer støvete rosa og lilla nyanser til helt mørkerød, mørkelilla og nesten sort. Kraftige gode stilker, 60 – 80 cm. høye, blomstrer fra juni til september. Stjerneskjerm er en god snittblomst og har langt vaseliv. De kan lett flyttes og deles.

3. Bladlilje (Hosta)

hosta
Bladlilje – Hosta ‘Francee’

Hosta er en hardfør og dekorativ staude som først og fremst dyrkes for bladenes skyld. Noen av dem har også svært dekorative blomster. Hosta finnes i ulike størrelser fra den ørlille minien ‘Blue Mouse Ears’ til gigantiske ‘Elephant Ear’. Hosta finnes i gule, blå og grønne toner, med og uten hvite tegninger. De er perfekte i samplantinger med løkblomster som allium og trives godt i skyggen. Hosta bør deles med skarp spade med jevne mellomrom.

4. Spir (Astilbe)

astilbe rød
Astilbe ‘Fanal’ (Foto: Heidi Sund)

Astilbe er en hardfør, litt buskaktig staude. Astilbe finnes i ulike høyder og varierer i farge fra hvit til mørk lilla, via rosa og rød. Det finnes også duftende varianter. Astilbe trives godt i skygge. De trives i all slags jord, også mager, dårlig drenert eller tung jord. Astilben kan med fordel klippes ned etter blomstring og bør deles hvert tredje år. Bruk en skarp spade.

 

allium marikåpe
Hosta, marikåpe og allium (Foto: Heidi Sund)

 

Tips til planlegging

  • Blir bedet sett fra en side, plasser de høyeste plantene bakerst og så lavere fremover. Blir bedet sett fra flere sider bør du plassere de høyeste i midten og de lavere planten utover mot kanten (pyramidefasong).
  • Form og farge på blad er viktig. Stauder med fint bladverk kan gi et rolig inntrykk mellom mange farger. Planter med røde eller brokete blader kan gi spennende effekter.
  • Kontraster:  blankt mot matt, slanke blader mot brede blader, ensfargete mot brokete. Kontraster fremhever de ulike plantene mer.
  • God jord er viktig. Spre og dytt nedi så mye kugjødselkompost du kan hver vår.
  • Husk å luke litt, spesielt akkurat når du har laget bedet. Da sparer du deg mye jobb siden.

Les mer om hva vi har skrevet om planlegging av en hage som er fin året rundt her.

Ønsker du å kjøpe spesielle varianter av hosta, astrantia, geranium eller astilbe? Prøv nettbutikken til Planteriket eller ta turen til Eide stauder på Askøy.

Tyven, tyven skal du hete

Mange indeterminate tomatsorter, også kalt ranketomater, skal tyves. Det betyr at man hindrer dem i å buske seg ved å fjerne alle tilløp til sidegreiner. Disse små sidegrein-anleggene kalles tyver og kommer i “hjørnene” mellom stammen og bladene.

tyv
Her er anlegget til en ny sidegrein. Den kalles “tyv”. (Foto: Heidi Sund)

Finn først ut om tomatplanten din er en busktomat eller en ranketomat. Deretter tar du jevnlig tyvene på ranketomatene dine.

Husker du å gjødsle? Tomater elsker gjødsel, så vær raus. Minst en gang i uken, gjerne oftere, kan du gjødsle med biobact etter anvisning på flasken eller hønsegjødsel; bland 5 dl. hønsegjødsel i 10 liter vann. La stå i noen timer og gi tomatene en deilig halvliter.

19367001_866949723443676_4026422498722578432_n
Den hardføre Norderås Busk vokser og trives i regnvåt kald forsommer. 

Granskuddsirup

18646458_257970271344911_5456429656607555584_n
Granskudd ved Langevannet

Nå er det granskudd-sesong. Plukk granskudd og lag en sirup som passer til blåmuggost, viltkjøtt, havregrøt, pannekaker og is. 

Plukk de granskuddene som er små, myke og tette. På bildet over bør du velge de bakerst til høyre, de midt på er litt for buskete og i ferd med å miste saftigheten.

  • 10 dl. granskudd
  • 1,5 l vann
  • 6 dl sukker

Ha granskudd og vann i en kjele. Kok opp og la småkoke i 25 minutter. Sil blandingen og kast granskuddene i komposten. Tilsett sukker og kok på svak varme til sirupen er blitt passe sirupstykk. (Tenk lønnesirup hva gjelder konsistens). Fjern hvitt skum underveis med en litt flat skje.

Ha sirupen på små rene glass eller flasker. Det er eviglang holdbarhet.

18888775_1882896918636460_7288837007738929152_n