Kompost. Tips og triks

Å kompostere mat- og hageavfall er økonomisk og miljøvennlig. Du kaster mindre og lager fantastisk jord til hagen. Du sparer penger på å levere mindre avfall og tømme sjeldnere.

Kompostering er systematisering av naturens eget “opprydningssystem”. I kompostbingen foregår nedbrytingen av det organiske matavfallet raskere enn i naturen. Kompostbeholderen er isolert og sikret mot rotter, fugler og andre dyr. Det utvikles varme under komposterings-prosessen. Temperaturen kan gå opp i over 70 grader celcius. Over ca. 50 grader celcius dør sykdomsbakterier og ugressfrø.

  • Bland inn 1 del strø til 4 deler avfall hver gang nytt avfall tilføres
  • Bland nytt avfall med gammelt
  • dekk over ferskt avfall, særlig kjøtt og fisk
  • Sett ikke kompostbingen på tett underlag, men oppå en pall eller planker for luft
  • Varier innholdet i kompostbingen
  • Øk aktiviteten og temperaturen med næringsrikt avfall
  • sørg for riktig fuktighetsnivå, det skal ikke være vått og klissete

compost_methods_food_scraps

Hva kan komposteres?

  • Mel- og bakevarer
  • Melk og melkeprodukter
  • Matrester, kjøtt, fisk (også bein og rekeskall)
  • Korn, frukt, grønnsaker, skrell
  • Eggeskall, tørkepapir
  • Teblader, teposer, kaffegrut, kaffefilter
  • Hageavfall, blomster, potteplanter

Hva kan ikke komposteres?

  • Emballasje av metall, plast, glass og andre ikke nedbrytbare materialer
  • Bleier, bind, vattpinner
  • Aske, sneiper
  • Støvsugerposer
  • Kjemikalier
  • Medisiner

Etter litt prøving og feiling er komposteringsprosessen vanligvis nesten luktfri.
Nok strø og god fart på komposten er avgjørende.

BIR har tilskuddsordninger for kompostering. 

 

 

Advertisements

Hagemarked i Eidsvåg

Eidsvåg hagelag arrangerer hagemarked 30. april fra kl. 12 – 16.

Hagemarkedet er på skoleplassen på Eidsvåg skole og i det nye klubbhuset. Parkering ved paviljongen lenger ned i Granlien.

rødbete

Stiklinger, frø og Nemaslug

Eidsvåg hagelag selger stiklinger av mange ulike grønnsaker og blomster. Vi selger også  Bie Elsker Blomst – frø, en spesiell frø-kolleksjon laget for å få summende hager.  I tillegg selger Eidsvåg hagelag Nemaslug, slik at du får tatt en vår-aksjon mot brunssneglene.

Her kan du lese om vår Nemaslug-aksjon fra i høst.  (NB, vi selger bare nematodene i porsjonspakker denne gangen, kundene må blande med vann, snegler eller hundemat selv).

Vi tar bankkort

Kafé i klubbhuset og aktiviteter for barna

Det vil være mulig å kjøpe kaffe, te, kaker og ulike forfriskninger i kafeen. det blir også noen aktiviteter for barn.

Vi lodder ut en Jorakompost

På hagemarkedet vil det bli solgt lodd (pris 25,- pr lodd) og premien er en Jorakompost 125. Her kan du lese mer om Jora-komposten og her kan du lese mer om kompostering. Eidsvåg hagelag samarbeider med BIR for å fremme miljøvennlig husholdning og hagestell, senke terskelen for å kompostere og kildesortere, øke engasjementet i nærmiljøet for miljø og natur med utgangspunkt i enkle hverdagsvalg.

 

jk270-290
Jora 125

 

 

Utstillere på hagemarkedet

ViencompagnietViencompagniet fører klassiske engelske hageprodukter som Burgon and Ball, Haws, Sophie Conran, RHS-collection, Gold Leaf og mye mer.

LP-produkter  produserer flotte, lette, vedlikeholdsfrie urner i mange farger og størrelser.

Vår egen honning-produsent, Anne-Britt Berntzen, selger kortreist Jordalshonning på hagemarkedet!

Mange kjenner sikkert Toppe Gartneri fra før. Toppe Gartneri er et lokalt gartneri i Åsane som selger flotte sommerblomster.

Eide stauder fra Askøy kommer til Eidsvåg hagelags hagemarked. De har noen av de fineste staudene man kan ønske seg, masse fagkunnskap og bankterminal.

Myrdal gård i Jordalen selger lykkelige egg på hagemarkedet.

Flette-Maria (@flettemaria på Instagram) kommer til hagemarkedet for å flette hår.

Gartnerteknikk leverer nydelige veksthus, hagestuer, vinterhager,
paviljonger, terrassetak og annet utstyr til hobbyhagebrukeren. De selger også kjempefine frittstående hagepeiser. (Chimeneas)

BIR stiller med miljø- og kompostinformasjon og annet informasjonsmateriell.

Eidsvåg hagelag oppdaterer arrangementssiden på Facebook kontinuerlig.

birnett støtter Eidsvåg hagelag

 

 

 

Ukens grønnsak. Gresskar

10598418_815624188470311_1927596122_n
Uchiki Kuri, Hokkaidogresskar. Dyrket på friland på Eidsvågneset. (Foto: Heidi Sund)

Gresskar er amerikansk grønnsak som kom til Europa på 1500-tallet. Gresskar dyrkes til mat, halloween-dekorasjon, dekor og konservering. Gresskar kan brukes til det meste fra pai til suppe.

Gresskar må forkultiveres inn for å bli store og modne i løpet av sommeren og høsten. Gresskar bruker nærmere 100 dager på å vokse seg store fra du sår til du høster. Når det er frostfritt om natten kan du plante gresskarplantene ut. De vil sette pris på å ha fiberduktelt over seg i starten.

Gresskar liker å ha god plass rundt seg. 1 m2 pr plante i bed for de store klatrende sortene. 2 planter pr. m2 for de mindre mer buskete sortene. Dyrker du gresskar for førstegang, kan det være greit å prøve seg på noen av de mindre sortene som Baby bear og Uchiki Kuri.

Gresskar er en varmekrevende plante. De vil vokse i le og ha mest mulig sol. Plantene trives best på veldrenert jord med masse kompost.Siden gresskar liker å ha det varmt, er det mange dyrker gresskar i kaldkomposten. En annen idé er å dyrke gresskar i halm. Snegler liker ikke halm, men gresskar vil elske å vokse i en halmballe. Du tar noen halmballer, lag en fordypning, ha kompost i fordypningen og plant ut gresskarplantene. Strø gjerne ferramol rundt gresskarbedet.

Hvis du er interessert i halmballedyrking, søk på straw bale gardening på internett.

9da314db84fd53ed42d7151c14f461da
Dyrke gresskar i halm (Foto: Grow-your-own-vegetables.com)

Pass på

Plantene tåler ikke frost og kan bli kuldestress i kalde perioder. Da blir bladene gule. Gresskar liker å få mye vann, hvis planten blir for tørr, vil den falle sammen og se stusslig ut. De kan også få meldugg om de får for lite vann. Meldugg ses som hvitt “støvete” belegg på bladene.

Snegler er glade i gresskar. Det kan derfor være lurt å dyrke i kasser, slik at sneglene ikke kommer til.

Pumpkins in a pumpkin patch in New York
Gresskar på friland. (Foto: Motherartnews.com)

Høsting

Du bør høste gresskarene før frosten setter inn. Når stilkene er blitt harde og gresskaret lyder hult og har fått ønsket farge, er det på tide å høste. Er det ikke helt modent, kan det ettermodne i en vinduskarm. Modne gresskar kan oppbevares opp til 6 måneder ved 10-12˚C (maksimum 14˚C).

Gresskar kan oppbevares på hyller eller i kasser.

Samplanting

Gresskar trives i samplanting med bønner og mais, urter som dill, merian, timian eller blomster som tagetes, blomkarse og cosmos.

2708787ff6d60d71b3bbce2b1543dc1b

Pallekarmer med klatrestativ for gresskar (Foto: The Hub pages)

Frø

Raravaxter.se (Veldig artige typer. Prøv svanehals, myskpumpa eller spaghetti)

Seedaholic.ie (Flere gode sorter av spise-gresskar, pyntegresskar og halloween-gresskar. Se også det gode hokkaido-gresskaret “Uchiki Kuri“, kjempegodt til suppe.)

Chiltern Seeds (Mange ulike sorter)

Solhatt (Blant annet med en god hokkaido-variant (red kuri) som kan være lett å lykkes med)

Impecta (Enormt utvalg av matgresskar og pyntegresskar)

Garden Living (Stort utvalg av gode sorter)

Runåbergs frøer – vintersquash -(stort utvalg og mange gode sorter her)

Runåbergs frøer – gresskar (Godt utvalg og noen helt spesielle sorter)

 

1738742_1457606801164994_1779092857_n
Umoden Baby Bear, et godt spisegresskar som kan dyrkes på friland på Eidsvågneset. (Foto: Heidi Sund)

Gresskar heter pumpa på svensk, pumpkin på engelsk og tilhører cucurbita-familien på latin, hvis du skal søke på nett.

 

 

Eidsvåg hagelags planteskole. Tomater

Fra midten av februar er det på tide å så tomater. Tomater trenger 60 til 100 dager på å bli modne. Spesielt om du ikke har drivhus, bør plantene være så store og robuste som mulig når du setter dem ut. I Norge er det ikke mulig å så ute og få modne tomater, derfor må du forkultivere. I hagelagets planteskole har vi hatt innlegg om forkultivering, så det gjentar vi ikke her.

11032924_619978738132448_682336014_n
Etter spiring skal tomatene ha plantelys og mye vann. For å bli tette og fine, må det ikke være for varmt etter spiring.
1515685_857463381010686_868601001_n
Tomater må ikke ut før det er helt frostfritt. De tåler absolutt ikke kuldegrader.

 

 

Varianter

Busktomater

Busktomater blir 20 – 80 cm høye. Hver gren stopper av seg selv når den har har utviklet tre klaser. Man skal ikke knipe eller tyve busktomatene, siden hvert sideskudd blir en ny gren med tre klaser på.

Det kan være lurt å merke hver plante om de skal tyves eller ikke, sånn at man ikke tar feil til sommeren.

Det finnes varianter av busktomater som vokser til de får fem klaser og som bør knipes litt. Disse kalles semideterminate, i motsetning til de små determinate busktomatene. Det står gjerne på posen eller når du googler sorten om det er determinat eller semiderminat type. 

Vanlige tomater

11351806_1625807324338499_160288821_n
Sungold -stor avling av svært søte cherrytomater

Vanlige tomater kan bli så lange som helst. De må bindes opp og produserer et uendelig antall klaser, kun avhengig av vekstvilkår og lengden på vekstsesongen. Det kan allikevel være lurt å stanse veksten, “toppe den”, når høsten nærmer seg, slik at planten kan bruke krefter på å modne tomatene, ikke bare produsere blomster og kart.

Vanlige tomater  skal tyves, ellers utvikler de sideskudd som tar energi fra hovedplanten og gjør avlingen mye mindre.

Det finnes varianter av vanlige tomater som må få lov til å ha to stammer eller noen sideskudd. dette er typisk “heirloom-tomater”, gamle rene sorter. Disse kalles semiinderminate sorter, mens vanlige tomater kalles inderminate sorter. Det står på pakken hva du skal gjøre. 

Størrelse, farge og fasong

Det finnes tomater i alle størrelser, farger og fasonger. De smaker ulikt og har ulike bruksområder. De ulike størrelsene og formene kan vokse som busktomater og vanlige tomater.Tomater finnes i hvit, gul, oransje, rød, grønn, lilla, rosa, svart, blå og stripete.

De aller minste kalles ofte rips-tomater, perletomater eller currants. De er ørsmå mini-cherrytomater. De aller største bifftomatene kan veie nærmere en halvkilo.

I tillegg finner du cherrytomater, plommetomater eller pastatomater, bifftomater, pæretomater, banantomater og hjertetomater.

Tomater i butikken smaker temmelig likt, de er gjerne plukket i umoden tilstand og er avlet frem for å kunne tåle frakt og liggetid i butikkhyllene. I din egen hage trenger du kun å ta hensyn til hva du selv liker.

Mange foretrekker å ha litt av hvert, noen store, noe små, noen rare, noen vanlige. Alle skal dyrkes ganske likt og krever omtrent det samme stellet.

Hva trenger tomatplanter?

Næring: Tomater trenger en god del næring for å produsere en bra avling gode tomater med sødme og tynt skall. Du kan gjødsle med flytende næring, feks. Biobact eller hønsegjødsel oppløst i vann en gang i uken.

Varme: Tomater må ha mer enn 8-10 grader, ellers slutter de å vokse.

Vann: Tomater trenger jevnt med vann, ellers blir de stresset og syke. Stressede tomater får et høyere sukkerinnhold i bladene og tiltrekker seg insekter. Ujevn vanning kan i tillegg føre til griffelråte, at tomaten begynner å råtne når den nesten er moden. Daglige vanninger eller automatisk vanningsystem løser dette problemet.

Luft: Tomater liker og i tillegg har de behov for luft rundt seg. Mange sykdommer og udyr kan unngås hvis du passer på å kutte vekk blader og skudd, så det er godt med luft rundt stammen. Pass også på at du dekker til jorden med strie, perlite eller gressklipp, så ikke jord spruter opp på planten. Drivhuset bør ha automatisk åpner, så det ikke blir for varmt.

12070970_1078398098846820_131864057_n
Snart har du tomater i store mengder

 

Her kan du lese mer om tomater:

Tomatprat En blogg dedikert til tomater. Les om interessante sorter og stell.

Info om rips-tomater. Engelsk side.

Moseplassens tomattips

Tomatoaddict Amerikansk blogg om spennende tomatsorter.

Tomatfrø utenom det vanlige

Solhatt.no

Garden Living.no

Tomatprats nettbutikk

RareSeeds.com

Territorialseed.com

Nickys-nursery.co.uk

Busktomater, Runåberg.se

Vanlige tomater, Runåberg.se

Kirsebærtomater, Runåberg.se

Pastatomater, Runåberg.se

Impecta.se

Zimtrade.no

TomatoFest.com 650 sorter heirloom

Gode bøker om tomatdyrking

The Veggie Gardener’s Answer Book av Barbara W. Ellis

Tomato Growing Secrets av Douglas Green

Slik dyrker vi tomater av Arnulf R. Rersson

…og den veldig morsomme The $64 Tomato av William Alexander

 

Våren begynner nå

Ute er det vekselvis kaldt og vått, inne er det jul og det er lite som minner om vår og sommer akkurat nå. Allikevel er det nå våren begynner. Noen planter og blomster trenger så lang tid på å blomstre eller sette frukter, at de bør sås rundt nyttår.

10735058_1624379167789567_942106666_n
Blodbeger

I romjulen har du kanskje tid til å fordype deg i frøkataloger og nettbutikker for å finne akkurat de sortene og variantene du er ute etter. Du rekker akkurat å ønske deg utstyr du trenger for forkultivering eller bestille til deg selv.

Sorter som bør sås snart

  • Stemor
  • Kjempeverbena
  • Klokkeranke
  • Blodbeger
  • Engletrompet
  • Chili

Det er ikke vanskelig å forkultivere. Jorden må være fuktig og holdes fuktig. Frøet må bli fuktig og ha det ganske varmt, slik at frøskallet sprekker og kimen kommer frem og slår rot. Etter at den bittelille planten har fått et par blader, skal den plasseres lyst og svalt. Den skal vokse langsomt og bli tett og mørkegrønn. Du trenger strengt tatt bare litt jord, potter og frø, men du kan sikre suksessen med noen enkle hjelpemidler.

11380168_994821780530115_1181289129_n
Teskjeer er fine merkepinner. Tåkesprayer sørger for fukt uten å drukne frøene.

Stæsj

  • Varmematte. Det finnes her og der, feks hos Garden Living. Undervarme gir raskt riktig spiringstemperatur. Hvis frøet blir liggende kaldt og vått, kan det råtne.
  • Plastpotter eller såbrett. Du kan lage selv av avispapir eller gamle dorullhylser. Plastpotter holder best på fuktigheten og kan brukes om igjen hvis du kjøper god kvalitet.
  • Så- og kaktusjord. Plantasjens er uten torvklumper. Kjøp en stor sekk mens du er i gang.
  • Vermiculite og perlite. Dette føres på hagesentre og på nett.
  • Undervanningsmatte. Kjøp på hagesenter eller bruk et gammelt, litt tykt fleecepledd. Store planter kan tåle å tørke opp litt, for små planter er det dødsdom.
  • Plantelys. Finnes i alle prisklasser og størrelser. Det du er ute etter er noe som henger tett over plantene som har spiret og gir dem masse lys. Jo mer lys, jo tettere og grønnere blir de. Må plantene strekke seg etter lyset blir de bleke og “langbente”. Her er en god blogg som forklarer plantelys. 

Slik gjør du

Fyll pottene med så- og kaktusjord, bland i litt perlite (holder på fuktighet og gir luft i blandingen) så frøene i jordoverflaten og dekk med vermiculite og deretter med litt plast (gladpack) hvis det anbefales på frøposen. Så ett eller to frø i hver potte. Sett pottene eller frøbrettet på varmematten. Da får du rask og god spiring. Husk å merke pottene med sort og dato, så du holder oversikt. Det kan være lurt å skrive dato på posen også eller lage seg en liste.

10899108_324692361062873_101150258_n
Varmematte

Handle frø

Nå er tiden for å riktig kose seg over kataloger og nettsider. Det eneste du må huske når du bestiller fra utlandet er tollgrensen (og at den inkluderer frakt). Her er link til noen gode frøbutikker:

Som en tommelfingerregel kan du finne frø som passer for Eidsvåg hvis du handler fra Skandinavia, England, Irland, Tyskland, Nederland og de delene av USA som har tilnærmet samme klima som oss. (Hardiness Zone 5 -6). Vår herdighetsskala er annerledes enn den fra USA og her bør vi gå etter frø som er merket H2 og oppover. (Du kan få til H1 i lune hjørner, men ikke stol på at stauder av type H1 overlever vinteren.)

Lykke til og god jul!

 

 

 

Eidsvåg hagelags planteskole. Tips til høstsådd

Så grønnsaker om høsten

Det kan være lurt å så grønnsaker om høsten. Frøene ligger og hviler seg gjennom vinteren og du blir ferdig med arbeidet nå og får bedre tid til å drikke kaffe og nyte vårsolen. det kreves ikke stort forarbeid, bare luking, vanning (det ordner seg gjerne uten at man løfter en finger) og såing. Ferdig.

Hva kan sås nå?

  • Gulrot
  • Pastinakk
  • Svartrot
  • Persillerot
  • Spinat
  • Løk
  • Persille
  • Dill
  • Gressløk
  • Pipeløk
  • Gresk oregano
  • Peppermynte  og mynte (bør sås i potte, den sprer seg voldsomt)
  • Isop
  • Løvstikke
  • Spisskummen
  • Isop
  • Spansk kjørvel

Så sommerblomster om høsten

Noen herdige sommerblomster kan sås om høsten. Frøene tåler å ligge i en slags vinterdvale og spiringen starter tidligere enn om du sår om våren. Du kan så i potter slik vi har beskrevet her, eller i bed/kasser/pallekarmer.

Spavend jorden, så den er løs og fin. Luk vekk ugress. Bruk en rive og jevn jorden flat. Vann godt eller la naturen hjelpe deg. Nå kan du enten lage rekker (fordypninger) langsetter bedet/kassen/pallekarmen med 5-10 cm mellomrom og så i fordypningene – eller du kan “brei-så”. Å breiså betyr å spre frøene utover, for eventuelt å prikle (dele) eller luke vekk planter senere.

Når man sår ute i bed/kasser/pallekarmer er det vanlige å så grønnsaker i rader, mens man breisår blomster. Når man sår blomster er det liten vits å gjødsle noe særlig. da blir det mer blader enn blomster.

Etter du har sådd, dekker du frøene med et tynt lag jord eller perlite/vermiculite.

Disse sommerblomstene kan du prøve å høstså:

Så stauder om høsten

Du kan så i potter slik vi har beskrevet her, eller i bed/kasser/pallekarmer, slik vi beskrev med sommerblomstene.

Det er mange flotte stauder du kan så om høsten, og her kommer en ikke-uttømmende liste. Du kan søke med de latinske navnene i utenlandske frøbutikker. Noen varianter er mindre herdige, så les på beskrivelsen om de egner seg for høstsådd. Ofte står det beskrevet to såtidspunkter, et om våren og et om høsten.

Solhatt

.

Eidsvåg hagelags planteskole. Samle frø

 Nå er det på tide å få samlet frø. Du kan samle frø fra blomster, grønnsaker og bær. Det er mange penger å spare på å samle sine egne frø, og du kan bytte med venner og naboer. Frøsamling er en fin måte å ta vare på sjeldne og gamle sorter.

 

Stjerneskjerm (Astrantia major)

Her følger en enkel oppskrift:

1. Vent til frøene er modne på planten før du klipper av hele frø-/blomsterstanden. Dersom den er stor bør du klippe den i flere omganger.

2. Bruk en papirpose eller boks til å transportere frøstanden. Frøene ramler lett av.

3. Legg frøstanden på et papirark og fjern alt som ikke er frø, evt ta ut frøene av kapslene.

4. Lag en trakt av papirarket og hell de over i en papirpose (som du kan få kjøpt billig på neste møte i hagelaget). Merk posen med plantenavn.

5. Oppbevar frøene i en lufttett boks, gjerne sammen med noen poser med silicagel (slike som følger med elektronikk, vesker osv), og sett boksen kjølig i kjøleskap eller lignende.

Det er viktig at frøene er tørre før du legger dem i papirposen. Dersom du (siden du bor i Bergen…) høster frø i fuktig vær bør de tørkes før de legges til oppbevaring.

Rist ut frøene på et hvitt ark

Hvis du ikke kjenner planten du har tatt frø av, bør du finne ut mest mulig om den og helst skrive det på frøposen. Hva heter den? Er det en staude, en grønnsak, toårig eller en sommerblomst? Hvordan vil den ha det mens den dyrkes frem og senere? Så sant du har navnet på planten, kan du søke frem informasjon, men har du ikke navnet kan du gjerne legge ut et bilde på Hagelagets side eller på ulike grupper for hagegale på facebook. der er det alltid noen som kan hjelpe.

Frø av stjerneskjerm

Tomatfrø

Tomatfrø er en sak for seg. Noen gjør det på den avanserte måten. (Trykk på lenken for å se oppskriften fra gardeners World.) Da tar du frøene i et glass vann, lar det stå til det er fermentert (mugglag på toppen) og skyller, siler og tørker, før du har frøene i merkede poser. På denne måten sikrer du rask spiring, for gjennom fermenteringen blir du kvitt det ytre laget på tomatfrøene.

Noen gjør det litt enklere, og simpelthen deler tomaten i to før de gnir frøene utover et kjøkkenpapir og lar det tørke. det fungerer, men det vil gi en mer langsom og ujevn spiring, siden beskyttelseslaget på tomatfrøet vil være intakt.

Har du vært ekstra heldig med noen tomater i år eller har fått tak i en sjelden sort, er det flott å kunne ta vare på frø. Vær obs på at tomater du kjøper i butikken ofte er hybrider og dersom du tar frø fra dem vil du ikke få samme sort når du dyrker dem selv. Butikktomater er også dyrket frem like mye for å kunne plukkes grønne og modnes under transport, som for god smak. Kjøp heller noen gode frøekte sorter i butikk eller få av venner, før du tar dine egne frø.

Husk å merke frøposene med navn