Hjelp! Krise i komposten!

Den fine, varme komposten har plutselig stoppet helt opp. Komposten lukter vondt. Rundt bingen surrer feite spyfluer og på lokket og oppi komposten kravler det hvite larver.

Hva har gått galt?

  • For kaldt i komposten
  • For vått i komposten
  • For mye kjøtt og fisk

Hvis komposten blir for våt, kan den fort miste temperaturen. Opp mot 70 C° er ideelt for god kompostering, men synker den ned mot 40 C°  er det ideelle forhold for larver og fluer.

Kjøtt og fisk som ligger lett tilgjengelig kan tiltrekke seg en flue eller to, som deretter legger egg. Eggene blir til larver og larvene blir til fluer. Fluene kommer inn via tømmeluken eller luftehullene, pass derfor på at kjøtt og fisk ligger inn mot senter av komposten.

Kompostkrise1

Hva gjør du?

Dag 1: Ta en bøtte med kokende vann med 1/2 kilo sukker, (varmere enn 70 grader) og skyll godt over lokk og sider på kompostbingen. I tillegg heller du det varme vannet over selve kompostmassen. Dette vil ta knekken på alle larver som befinner seg på toppen av bingen. Bland så inn ca 5 liter med strø, og la bingen stå en dags tid. det kokende vannet dreper larver og egg. Sukkeret øker temperaturen i bingen.

Dag 2: gjenta prosessen

Dag 3: gjenta prosessen.

Etter et par slike omganger er problemet vekk. En annen løsning som kan være verdt et forsøk, er å spraye 35% Eddik over larvene, for deretter å blande inn litt kalk for å kompensere for surheten. Metodene kan kombineres.

Ikke bruk såpe eller insektsmiddel, det gjør komposten ubrukelig.

kompostkrise2

Forebygge

Vond lukt er et forvarsel på at temperaturen har sunket. Sørg for å øke temperaturen. Ha i sukkervann, rekeskall og strø. (Ha gjerne frossent rekeskall i fryseren som krisehjelp om temperaturen skulle synke. Ingenting får opp temperaturen i komposten som rekeskall).

Spis opp kjøtt og fisk. Hvis ikke det lar seg gjøre, legg det innerst i bingen. Når du kaster kjøtt og fiskeavfall må du fylle på med mye strø samtidig. Kaster du 1 kg kjøtt- og fiskeavfall, bruker du minst 1 kg strø.

Bland inn godt med strø i kompostmassen, slik at denne blir porøs og tørr. Det sikrer tilgang på luft, som igjen er med på å sette fart i nedbrytingsprosessen.

Holde fyr i komposten

For å ha god fart i komposteringen er vi avhengig av balanse mellom nitrogen, karbon, vann og oksygen.
Nitrogen. Proteinrik mat, grønne blader og gress inneholder mye nitrogen.
Karbon. Strø, treflis, høvelspon, kvernete kvister, plantestilker.
Vann. Noe fuktighet må det være, men renner det ut eller massen er bløt, er det for mye.
Oksygen. Viktig å ha god luftgjennomstrømming, slik at det blir god fart i komposten.

Komposten må få mat og strø jevnlig for å være frisk og fornøyd.

Advertisements

Kompost eller ikke kompost

13108967_1589625104701225_374318080_n
Tomat Millefleur til venstre. Tomat Millefleur til høyre

Her ser du bilde av to tomatplanter. De er av samme sort, multifloratomaten Millefleur fra frøsamleren Tomatprat. De er sådd samme dato, 5. mars. de hadde helt like forhold frem til 10. mai. Da ble den til høyre plantet i en stor potte (12,5 liter) fylt med halvparten husholdningskompost  og halvparten torvfri plantejord.

Resultatet lot ikke vente på seg. I løpet av to uker hadde Millefleur Høyre vokst HELT UTROLIG MYE. Millefleur Venstre vansmektet i en 10 cm. potte med vanlig plantejord til den ble plantet i samme vidunderblanding. Nå blir det spennende å se om Millefleur Venstre klarer å ta igjen Millefleur Høyre i løpet av de neste ukene.

Millefleur betyr tusen blomster, og denne sjeldne tomatsorten skal gi helt vanvittige mengder små, søte tomater. Den er semideterminat, det betyr at den gjerne kan ha to hovedstammer. Den skal tyves (små skudd fjernes) og den må bindes opp, siden den gjerne blir to meter høy.

Husk at tomater trenger mye vann og mye næring gjennom sesongen for å bære mye frukt.

Næring: Tomater trenger en god del næring for å produsere en bra avling gode tomater med sødme og tynt skall. Du kan gjødsle med flytende næring, feks. Biobact eller hønsegjødsel oppløst i vann en gang i uken.

Varme: Tomater må ha mer enn 8-10 grader, ellers slutter de å vokse.

Vann: Tomater trenger jevnt med vann, ellers blir de stresset og syke. Stressede tomater får et høyere sukkerinnhold i bladene og tiltrekker seg insekter. Ujevn vanning kan i tillegg føre til griffelråte, at tomaten begynner å råtne når den nesten er moden. Daglige vanninger eller automatisk vanningsystem løser dette problemet.

Hvis du vil lese mer om å dyrke tomater, finner du Eidsvåg hagelags tomatskole  her.

12070970_1078398098846820_131864057_n

 

 

Kompost. Tips og triks

Å kompostere mat- og hageavfall er økonomisk og miljøvennlig. Du kaster mindre og lager fantastisk jord til hagen. Du sparer penger på å levere mindre avfall og tømme sjeldnere.

Kompostering er systematisering av naturens eget “opprydningssystem”. I kompostbingen foregår nedbrytingen av det organiske matavfallet raskere enn i naturen. Kompostbeholderen er isolert og sikret mot rotter, fugler og andre dyr. Det utvikles varme under komposterings-prosessen. Temperaturen kan gå opp i over 70 grader celcius. Over ca. 50 grader celcius dør sykdomsbakterier og ugressfrø.

  • Bland inn 1 del strø til 4 deler avfall hver gang nytt avfall tilføres
  • Bland nytt avfall med gammelt
  • dekk over ferskt avfall, særlig kjøtt og fisk
  • Sett ikke kompostbingen på tett underlag, men oppå en pall eller planker for luft
  • Varier innholdet i kompostbingen
  • Øk aktiviteten og temperaturen med næringsrikt avfall
  • sørg for riktig fuktighetsnivå, det skal ikke være vått og klissete

compost_methods_food_scraps

Hva kan komposteres?

  • Mel- og bakevarer
  • Melk og melkeprodukter
  • Matrester, kjøtt, fisk (også bein og rekeskall)
  • Korn, frukt, grønnsaker, skrell
  • Eggeskall, tørkepapir
  • Teblader, teposer, kaffegrut, kaffefilter
  • Hageavfall, blomster, potteplanter

Hva kan ikke komposteres?

  • Emballasje av metall, plast, glass og andre ikke nedbrytbare materialer
  • Bleier, bind, vattpinner
  • Aske, sneiper
  • Støvsugerposer
  • Kjemikalier
  • Medisiner

Etter litt prøving og feiling er komposteringsprosessen vanligvis nesten luktfri.
Nok strø og god fart på komposten er avgjørende.

BIR har tilskuddsordninger for kompostering.